Morten Dæhlen

I RØTTER OG RETNING, min rykende ferske bok om ledelse, skriver jeg om viktige erfaringer som har formet meg som leder.

Hver sommer arbeidet bestefar og jeg sammen for å få skrapslåtten inn på låven (bildet). Alle erfaringer med bestefar, min store læremester i barndommen, har formet meg, men noe spesielt skjedde en søndag i januar i 1968.

Når jeg gnir søvnen ut av øynene denne søndagen lukter det nystekte vafler i hele huset. Utenfor hadde det lagt seg et tykt, hvitt teppe i løpet av natten. Snødybden nærmet seg halvannen meter, markert på en lang staur utenfor kjøkkenvinduet til bestefar.

Jeg sneik meg forbi mor og frokosten hennes og inn i bestefars leilighet. Vafler med bringebærsyltetøy, rømme og brunost var mye mer fristende enn havregrøt. Beaglen Lisa fikk også sin del, og jeg tror det ble minst en hel vaffelplate på bikkja..

Saga, bygdas hjerte

Selv om bestefar var pensjonist, hadde han viktige oppgaver på Saga, sagbruket som ble etablert etter andre verdenskrig og var kjent for førsteklasses listverk. I dagens språkdrakt var han en slags HR-ansvarlig som også tok seg av økonomi og regnskap.

Saga var også en lekeplass. Ungene i bygda boltret meg mellom plankestablene, fikk sukkertøy i «kvilebua» og var flue på veggen når bestefar delte ut lønningsposene annenhver fredag, små brune papirposer med navn på. Min første lønn fikk jeg for å være med på å spikre og male flylemmer til oppmåling av Norge.

Jeg stilte mange spørsmål, og bestefar svarte utførlig. Han snakket om å få det beste ut av de relativt få menneskene som bodde i bygda, og om å skape kollektiv kraft samtidig som den enkeltes ferdigheter måtte dyrkes.

Selvangivelsen

Denne søndagen var bestefars skrivepult full av papirer. Fristen for selvangivelsen var 31. januar, og hvert år ble siste søndag i januar viet til den. Jeg, relativt nybakt skolegutt, ble «ansatt» som kontroller. Bestefar og jeg summerte tallene hver for oss, og var svarene ulike, regnet vi på nytt.

Gjestene, kara fra Saga, kom en etter en. Bestefar hjalp dem med å fylle ut og kontrollere selvangivelsene. Kaffekoppene ble tømt, vaflene forsvant, og skrønene satt løst. Så gikk de ut i snøen, hver til sitt, og mandag morgen møttes de igjen på Saga for å produsere enda flere planker og lister.

Alle møter lederskap tidlig

Vi ledes av foreldre og besteforeldre lenge før vi forstår hva lederskap er. For meg var denne søndagen, og alle samtalene med bestefar om livet på Saga, et omfattende og lærerikt møte med lederskap i praksis. Her var omsorg for menneskene, nærhet til arbeidet, ansvar og tillit, og alt var ganske så jordnært. Mye av det jeg lærte, har jeg, mer eller mindre bevisst, tatt med meg gjennom et langt liv som leder.